Biografi, Krystalline 1988

Høyt og fritt lå det. Utsyn hadde det. "Og når jeg blir syk av materialismen og kjøttkakene i Oslo-gryta, tar jeg meg en tur opp til Nordjordet", sa Henrik Sørensen.
Drosjesjåførene kalte det "kunstnerhuset". Oslo-pressen kalte det "Ekeberg-kolonien". I "det nedre huset" bodde Ingeborg Refling Hagen og Birgit Abrahamsen med elever. I "det øvre huset" bodde Eivind Groven med familie.
Hva slags miljø-røtter hadde dette intense felleskapet av unge kunstnere, fylt av bevisst opprør mot det etablerte? Hvordan var det å vokse opp blant dem, mens ubegripelige ord svirret i lufta og ble til en galdresang å gruble på om kvelden:
"Filharmoniske, Kielland, Dobrowen,
Aulaen, Hegge, Erpekeum Sem"…..?
Aslaug Groven Michaelsens memoarer svarer på begge spørsmål. Vi lever med i et sterkt sanset sommerdøgn på Fredheim i 1930-åra. Like friskt og presist er miljøskildringen av garden Groven i Telemark. Så følger vi barnet Atta der hun glimt for glimt orienterer seg i Ekeberg-kolonien, svinger med i de voksnes overskudd, gleder seg over det de skaper, sørger når de møter sløvhet, tar på seg den byrde det er å velge side.
Psykologisk bygger boka opp et sterkt spenn. mellom paradisisk fromhet og kompromissløs kamp. Mellom stille "nordenrinnendes vann" og sjokkartet applaus i Aulaen ved uroppførelsen av korverket "Brudgommen".
Samtidig er det klart at Aslaug Groven Michaelsen legger grunnvollen for et større tids- og kulturbilde. Får vi følge Atta videre, blir nok dette mer og mer merkbart.

Utsolgt. |