Dikt, Suttung 1986

Dette fjerde bind av 7-bindsutgaven av Vergils Aeneide inneholder bare én bok, men til gjengjeld den viktigste av dem alle og verkets utvilsomme tyngdepunkt.
"Aeneas i Underverden" sier intet. Boken utvikler seg fra en tradisjonell dødsrikevisjon til et mektig utsyn over menneskets bestemmelse og plass i den kosmiske orden. Det enkelte menneske og den høyeste guddommelige vilje (Fatum) finner det felles virkeområde i romerstaten. Boken ender med en visjon av Romas fremvekst og fullendelse i Vergils egen samtid da en ny gullalder grunnlegges gjennom Augustus.
Men i tillegg inneholder boken en fordypelse på det individuelle plan. Vi møter Aeneas i forhold til hans trojanske fortid og i forhold til Dido han forlot, og boken kulminerer i gjenmøtet med faren i Elysium. Det er disse sider Olof Lagercrantz har i tankene når han skriver: Jag har många gånger läst sjätte sången i Vergilius' Aeneiden och jag är böjd att anse att diktkonsten i vår kultursfär aldrig nått högre an här." (Min första krets, 1982). Boken har også vært en dikterisk katalysator for Dantes Divina Commedia.
Dette bind inneholder foruten en oversettelse og en analyse av 6. bok også en egen analyse av Homers sang om dødsriket (Odysséen 11) og en gjennomgåelse av den forestillingstradisjon Vergil bygger på.

Oversatt og kommentert av Egil Kraggerud

Pris: 165. Leveringsklar. |